Hva er sorg?
Sorg er en naturlig reaksjon når vi mister noe eller noen som er oss nære. Et eget indre rom åpnes opp i oss med gråt og andre spontane kroppslige reaksjoner. Ofte skjer dette utenfor vår kontroll. Hverdagen blir en annen og det kan oppleves som om det nå finnes tomme rom der det før fantes noe kjent og kanskje trygt.

I tillegg har vi små eller store historier om hvem denne nære var i forhold til oss. De var på sett og vis en del av oss og en del av historien vi fortalte om oss selv. Det har nå oppstått et brudd mellom vår vante opplevelse og historie og en ny virkelighet. Dette er smertefullt. Det kan også lede til en identitetskrise.

Sorg er en indre reise fra å holde fast ved en historie om hvordan det har vært og burde være til å akseptere situasjonen som den er. Sorg er vår følelsesmessige reaksjon på prosessen av å gi slipp på det gamle.

Det er vanligst å snakke om sorg i forbindelse med død, men sorg oppstår like gjerne i forbindelse med andre tap. Eksempler på tap som kan lede til sorg er:

– død i familien eller blant venner
– å miste et barn til barnevernet
– skilsmisse og andre nære forhold som tar slutt
– kjæledyr som dør
– tap av vennskap
– tap av fellesskap
– tap av status og jobb
– tap av tro og idealer
– tap av idoler og viktige autoriteter i livet
– tap av tillit for eksempel ved svik, urett, overgrep og mishandling
– aldring, sykdom og tap av helse
– ulykke
– tap av ferdigheter
– å mislykkes
– tap av betydningsfulle gjenstander
– å flytte

Ærlig med seg selv
Mange av oss ”har ikke tid” og unngår å kjenne på sorgen og distraherer oss ved ”å fortsette som før.” Vi distanserer vi oss fra våre følelser. Da blir vi numne, for vi kan ikke distansere oss bare fra våre vonde følelser – vi distanserer oss samtidig fra alle følelser. Vår evne til å føle glede, begeistring og skjønnhet blir sterkt redusert. Smerten forblir et tidløst traume som vår fortrengning innkapsler i det ubevisste. Vi mister kontakten med oss selv.

Klarer vi å romme følelsene som dukker opp blir sorgen bearbeidet, og vi får dypere kontakt med oss selv. I bearbeidelsen av sorg er det derfor avgjørende å være ærlig med seg selv.

Sorg kan også vekke gode følelser som for eksempel lettelse og frihet. Mange kan kjenne på dårlig samvittighet over slike positive følelser og skjuler derfor disse både for andre og for seg selv. At noen var nære betyr ikke nødvendigvis at de var kjære.

Enkelte er sinte på avdøde og nekter derfor å kjenne på det gode som også fantes i relasjonen. Personen forhindrer seg selv fra å kjenne på savnet og tristheten som også finnes der blandet med smerten over uretten personen har forvoldt.

Å kjenne på følelsene og fortelle andre om følelsene kan gi rom for forandring og bevegelse. Som det heter på engelsk: ”You need to feel it to heal it.”

Sorgrommet og livsrommet
Vi kan også gå for langt i å dyrke sorgen. Det kan bli til en ny identitet som vi aldri helt vil gi slipp på. Kanskje kan det føles som et svik mot en avdød å gå videre, kanskje gir det oss en grunn til å ikke ta ansvar for eget liv eller kanskje vi endelig føler oss berettiget til å ta hensyn til våre egne følelser. Som så ofte i livet gjelder det å finne en god middelvei mellom to ytterpunkter:

distraksjon – romme smerten – dyrke sorgen

Av og til kan det likevel være nødvendig å tillate oss å distrahere oss fra sorgen når smerten blir for overveldende. Det kan også være riktig å dyrke sorgen en stund for virkelig å gå i dybden. Janne Schøning Eldevik forteller:

Se for deg to rom. Det ene rommet kalles livsrommet, det andre rommet kalles sorgrommet. Når man opplever å miste en betydningsfull annen opplever svært mange at man forsvinner inn i sorgrommet. Dette rommet er det svært viktig å få lov til å være i. Dette rommet skal ha plass og omsorg så lenge det er behov for det. Men det finnes et rom til, nemlig livsrommet.

For noen sørgende er det livsrommet de vil være i. De beveger seg sakte og forsiktig inn i sorgrommet alt etter hva de klarer å håndtere av emosjonelle reaksjoner og følelser. For disse personene kan det å oppholde seg i livsrommet være av svært stor betydning for å ikke å falle helt sammen. Noen velger å gå på jobb dagen etter et tap, være sosial og være med gode venner. Andre opplever dette som helt uoverkommelig og søker raskt inn i sorgrommet. Med små skritt vender de ut i livsrommet igjen. Etter en tid hvor sorgen ikke er så overmannende tar livsrommet mer og mer plass.

Noen trenger å øve seg på bevegelsen mot livsrommet og andre trenger å øve seg på bevegelsen mot sorgrommet for å bearbeide sorgen.

Å avslutte en historie på en god og verdig måte
Som et puslespill med mange åpne felter er en uavsluttet historie vanskelig å forlate. Når vi har lagt alle brikkene på riktig plass og puslespillet utgjør et helt bilde er det lettere å gå videre. Når historien vi har med personen eller tingen er avsluttet på en god og verdig måte er det lettere å gi slipp.

Er historien ikke avsluttet på en god og verdig måte, men derimot knyttet til drømmer, håp og forventninger om fremtiden eller til uavklarte konflikter i fortiden kreves det ofte mer for å bearbeide og akseptere tapet.

Hva kan vi gjøre for å avslutte en komplisert historie på en god og verdig måte? Først må vi få tak i brikkene som mangler. Mange av disse brikkene kan vi finne ved å gå gjennom prosessen under:

  1. Å fortelle om det negative du aldri fikk sagt
  2. Å tilgi vedkommende
  3. Å fortelle om alt du angrer på eller er lei deg for
  4. Å be om unnskyldning
  5. Å fortelle om det positive du aldri fikk sagt

Dette kan bringe opp mange minner og situasjoner som det kan være smertefullt å kjenne på. Sorgprosessen blir lettere hvis vi har en god og trygg venn, en coach eller en terapeut som støtter oss i bearbeidelsen.

Bjørn Årstad Seyffarth, cand.philol, filosofisk praktiker og grunnlegger av skolen Coaching by Heart
Janne Schøning Eidevik,
høyskolelektor og forskningspedagog

Facebook Comments
Please follow and like us: